DETTE ER ET ARKIV!!! LES NYE INNLEG HER
Lørdag 5. januar 2008
Da ble det 2008! Godt nytt år til alle som leser her!
Vi har hatt en fin jul sammen med venner, feiret julen i kirken og hjemme. Nå er det begynnelsen på det nye året, alle juleting er pakket igjen og det "normale" livet begynner igjen. Men er det noen gang "normalt"?
I de nesten tre år vi har bod her i
Åndalsnes har det vært overraskelsen over overraskelsen. Det nyeste er
at Emy kan ikke kjøre lastebil lenger. Nei, hun kan kjøre, men ikke
laste og losse, på grunn av et dårlig kne. Nå skal hun begynne på et
nytt midlertidig kontrakt fra bispedøme som 40% konfirmantlærer i
Grytten, Hen, Eid og Holm og 20% som prestevikar. Det blir spennende å ta
gudstjenester på Norsk, men 2 1/2 år med konfirmanter og
konfirmantgudstjenester har vært fin trening.
Vi skal få en ny prost her i Grytten fra 15. januar, så det blir en ny
sjeff! Emy skal fortsatt jobbe sammen med Inger Marie og det var gode
nyheter og!
Martin elsker fortsatt å kjøre her i Møre og Romsdal. Han kjører regelmessig til NordMøre nå, og det er bra etter bare Sunnmøre i 2 1/2 år.
Kattunger vokser veldig fort, de blir store nå, men er like kjærlig som før. De elsker å holde oss våkne om natten for å kose med oss. Og Abel er flink til å hente ballen når vi kaster den for henne.
Nå har det vært storm her på Frydenlund
i flere dager, og noen shingler fra taket har flyet bort, og delen av
gjerde var ødelagt. Ellers blir det reperasjon på fuglehuset for den
datt ned med stor fart i winden.
Eva er på jakt etter ting utenfor vinduet hele tiden, og prøver å hoppe
seg gjennom glasset. Helddigvis har hun ikke lykket der.
Vi kjøpte oss en ny bil før Jul, en fin Renault Scenic fra 2001. En veldig vakkert bil! Vi hadde en sånn i Nederland som firmabil, da Martin var sjefen på Budget Bilutleie. Så vi føler som vi kjenner bilen godt allerede.
Nå blir det på tiden å planlegge sommerferie. Det blir spennede hvor vi skal til. Valget akkurat å er mellom England (Veldig dyr ferje), Nederland eller Sverige/Finland. I hvert fall i fellesferie, dat blir det minst instilte ruter for Martin før og etter ferie og savner vi heller ikke så mye penger på det.
Vi håper å få litt forskjellige gjester i huset i år og, nå at vi har fått 2 gjesterom er det vanligvis plass nok!
Lørdag 27. oktober 2007
Vi har hatt en fantastisk helg! Konfirmantleiren var vellyket, alle som var med hadde det veldig gøy, og mange konfirmantene sa at de skulle helst ha vært på leir i en hel uke! For oss ledere var sovemangel etter 2 dager allerede så store at vi nesten ikke fikk kjøre hjem, men konfirmantene hadde ikke noe problemer der.
På fredag reiste jeg opp med Inger Marie til BjorliHeimen, det var luksus at vi kunne få bo på hotel med konfirmantene, gode senger og god mat.
Konfirmantene arriverte halv sjy på Bjorliheimen, det var som en tsunamibølge kom gjennom bygningen, men alle fant sine soverom og fikk installert seg der. De kunne rett til kveldsmat bordet. Det ble suppe med rundstykker. I følge noen av konfirmanter var det ikke helt god nok, med de kunnen bare forsyne seg med så mye de ville ha. Grytten og Hen konfirmantene hadde springet 1,5 mil på skolen denne dagen, så kanskje de treng litt mer mat enn de andre?
Om kvelden ble det bli-kjent leker og gruppeinndeling. Vi sluttet av kvelden med en korssamling, kveldsbønn rundt et kors hvor alle kunne tenne et lys.
Noen foreldre kom som nattevakt, så at vi
ledere kunne få litt sov, vi og.
Det var så bra å komme ut av soverommet neste morgen og finne 3 veldig
glade nattevakter, som hadde hatt en veldig finn nat sammen. Bare en
konfirmant (gutt) fant seg inn i feil soverom (jenterom) men også han
fikk sove i eget seng etterhvert. Ellers hadde det vært rolig på gangen
overalt.
Lørdag var en travel dag. Halvparten av
konfirmantene begynte med korsang, resten hadde stasjonsundervisning. 5
stasjoner, plus pause. Deretter var det lunsj og bytting av grupper.
KayMorten og Christopher fra Ungdom i Oppdrag (ungdomscafeet) tok
stasjonen "Gud som Skaper", Inger Marie hadde "reise
gjennom det Gamle Testamente", Christfried hadde "stasjoner i
Jesu liv", jeg hadde "Jesus som frelser" og Rune hadde
"sjølvtillit" som stasjoner. På hver stasjon var det 20
minuter undervisning.
For oss ledere betydde det 12 ganger 20 minuter med samme undervisning.
Jeg er sikker på at vi lærte veldig mye på veien, vi og, for
undervisning er ikke bare bare, det er noe som vi må lære og.
Jeg trodde det var helt bra å se alle konfirmanter i litt mindre grupper.
Det gjorde det lettere å lære å kjenne dem bedre, å se på dem litt
bedre, og sjansen for å fortelle dem at Gud elsker dem og at de er
verdifulle ble mye bedre.
Vi sluttet av undervisningsøkten med felles korsang. Paul Magne hadde lært dem 8 sanger, mye mer enn vi hadde regnet med! Nå må vi prøve å bruke det i konfirmantåret.
På ettermiddag var det crazy games ute i snøen, for det var snø på Bjorli! Og da var det tid for middag igjen, kjøttkaker med grønnsaker, enkelt men mettende kost som alle likte.
Da ble det dramatiseringen av Jesu lignelser. 5 grupper gjorde en fantastisk job av å prøve å forstå og deretter modernisere disse vanskelige lignelser.
På kvelden var det flere leker og et vitnesbyrd fra KayMorten. Og korssamling som kveldsavslutning.
14 gutten hadde vært på Brann-ÅFK kamp som ballgutter, de kom tilbake med nattbussen, nettopp før det var sengetid. Det var bra at ÅFK vann, og de hadde hatt det veldig bra på kampen.
Denne gang hadde vi 1 far of 5 mødre som nattevakt, de gjorde en god job, ungdommer var stille rundt kl. 3 og vi kunne sove litt, mens de holde vakt.
Søndagmorgen ble det vanskeliger for alle for å komme seg ut av sengen. Natten var litt for kort, og frokosten for tidlig.
Det ble gudstjenesteverksted for alle. Vi hadde noen grupper som forberede kirkerommet, med altar, maling, lys, og steiner for oss alle, noen andre forberede en dramatisering om skyldbekjennelse, om temasanger "what if God was one of us" og om tekstlesingen. Andre igjen forberede bønner. Det var vår gudstjeneste. Alle var veldig flinke til å hjelpe og dette er sånn fin oplevelse.
Gudstjenesten som vi hold etterpå ble
fint, det var en tjeneste til Gud og til oss. Temaet var "du er
verdifulle og elsket av Gud" Inger Marie snakket i preiken om hvor
godt Gud hadde skapet hver enkelt av oss. Hvor stolt vi kan være over
kroppen våre, som er skapet akkuratt sånn, som den skulle være. Hvor
mye Gud tar være på oss.
Innsamlingen var til TVaksjonen, til Unicef, barn og unger som oss, som
har det tøft og sliter med HIV og Aids. vi fikk inn nesten 1800 kroner,
som viser igjen at ungdommer i dag, tenker på andre som har det
vanskeliger enn dem.
Etter en enkel lunsj, pølser med potetstappe, var det tid til å rydde og å ta bussen hjem igjen. Det var bare et gutterom, hvor ryddingen var ikke helt perfekt, ellers gjorde de en god jobb. Og alle fant seg veien til bussen igjen.
Da var det bare oss ledere som kunne rydde opp det siste i bygningen og kjøre hjem igjen for oss og!
Takk til alle for en veldig finn vellukket helg!!
Vi skal prøve å samle alle de bilder og filmsnytter sammen og lage en powerpoint presentasjon til menighetsrådene og foreldrekveldene i januar.
Fredag 19. oktober 2007
Det blir konfirmantleir denne helg for Emy,
så veldig travelt. Hun skal ta ca 80 ungdommer med seg på leir, og
heldigvis blir det nok andre med ansvar og. Det har vært veldig trivelig
og jobbe samme med hennes kollegaer Inger Marie og Christfried, så helgen
er godt forberedt. Det blir både undervisning og
leik, med en gudstjeneste på søndagmorn, hvor alle skal forberede litt.
Det blir også hjelp fra Kay Morten of Christopher fra Ungdom i Oppdrag,
en god måte for dem å lære å kjenne ungdommer litt bedre. Ellers blir
det noen ungdommer fra ungdomsrådet og foreldre som nattevakter.
Martin skal være vert til samenmisjonen på lørdagskveld. han skal stå alene for baking og matlaging, men vi er sikkert på at det går bra. Emy har handlet og lagt ferdig oppskrifter, da er det ikke mye som kan gå feil.
Emy sin kne blir langsomt igjen som det var før operasjonen, men mye mer blir det sansynligvis ikke. Det blir nye legeavtaler for å få mer informasjon og litt håp for framtiden.
Lørdag 29. september 2007 (nye kattebilder fra i dag)
Vi hadde en fin overraskelse denne uke, Abeltje er ikke en hankatt, men en liten hunkatt. Dette gjør livet mye enklere med kastrering og alt.
Vi fant alt dette ut, da vi var hos dyrlegen på onsdag kveld. Begge pussekatter er sunt og har hatt vaksinering. De er så morsomme å ha rundt i huset. Eva falt i doen på fredag, og var fryktelig sint og våt. Det blir litt vatn gjennom hele huset før Emy kunne fange lite frøken igjen for å vaske og tørke henne.
Martin har begynt å kjøre parti i stedet for stykkgods. Det blir litt uregelmessig denne uken, men vi håper at det vil jevne seg ut i de neste uker. Han kjører fortsatt på Sunnmøre, men det blir mindre med små leveringer.
Emy hadde kne operasjon (atroskopi) forrige
uke, hun går fortsatt med krykker, men det er nesten som det var før
operasjonen igjen. Akkurat nå ser det ikke ut som det skal bli bedre
snart. Fordi legene er så fattig med informasjonen blir det sikkert litt
lenger før vi har helt fant ut hva vi skal gjøre fra nå av.
Med sånne ting savner hun Nederland, hvor hun kjente det hele systemet
både med leger og med sykepenger og alt.
Lørdag 22. september 2007
Vi har fått to nye familiemedlemmer, Abel og Eva er to kattunger, født 2. juli i Innfjorden og de flyttet inn hos oss for to uker siden. Det betyr at det er travle tider på Frydenlund akkurat nå. Å oppdra kattunger er ikke så veldig lett. Kanskje vi har større problemer på grunn av språkforvirringer, men kanskje dette er noe som alle kattunger har. Vi har prøvd å formidle at maksimum fart i stua er 6 km i timen, Men begge to racer gjennom huset i full fart, langt over fartsgrensen.
Eva og Abel er veldig søt, men litt arbeid
av og til. Vi går ut i fra at de blir roligere før de blir ti år.
Martin elsker å leke med dem.
De har veldig forskjellige karakter og utseende. Eva er rødt, brunt,
orange farget, har litt rev i seg tror vi. Hun er smart og taktisk. Abel
er hvit med svart, han tenker ikke så mye, så det betyr ofte at han
springer rundt veldig mye, uten at det trengs.
De har fått en klattrestativ de er veldig
glad i, de hopper opp og ned, og sover på toppen, denne er 1.40m høy.
Noen dager spiser de mer enn andre dagen, det er sikkert fordi de vokser
så mye akkurat nå, at de trenger det.
Onsdag 25. juli 2007
Og vi fikk det til, nøkler på 28. juni, og på 28. juli, neste lørdag skal vi flytte. Huset er ferdig. Vi har malt, gardiner henger, nye tepper i stua, alt er ferdig til innflyttingen. I det gamle huset trenger vi å pakke litt mer å vaske etter oss, men vi har noen dager til. Vi trenger ikke å levere nøkler der til tirsdag ettermiddag.
Her er noe nye bilder av alle arbeid i huset
Og med sånne aktiviteter går sommeren fort, men vi håper på noe godt vær, vi har så mye lyst å nytte det i egen hagen. Martin har fått seg gressklipper så plenen ser bra ut.
Onsdag 26. juni 2007
Vi har begynt å oversette vår ferie weblogg på Norsk, håper at dere liker dette!
Andre nyheter:
Vi har kjøpt oss hus i Åndalsnes, endelig fant vi en plass, og så ga vi bud, og den van akseptert uten problemer. I dag har vi tegnet under kjøpe kontrakter og vi håper å få huslånet organisert så at vi kan få nøklene på fredagskveld eller søndag.
Weblogg Canada Juni 2007 (bilder her og her, og her)
Ondag 30 mei
Vi har bestilt overnatting i hotell for den 1. natt i Canada. Vi kommer til Toronto om kvelden og fordi vi ikke tar alle telt utstyr med oss, må vi bo en annen plass.
Vi har også pakket teltet, soveposer, matgreier og andre ting som er lett nok å ta med i flyet. Vi er tillat 2 ganger 23 kg hver. I praksis er det 1 stor koffert hver med klær og to kofferter med teltutstyr.
Vi er moderne mennesker, med andre ord er vi avhengig av internett, mobiltelefon og digital kamera, det kan gi problemer i et land med 110 volt , men vi tar med en konverter i bilen, så vi kan lade opp batterier til kameraene og bærbar pc. Noen apparater kan ta 110v så vi tar med en adapter for elektrisiteten og! Så det blir 2 mobiltelefoner, med vanlig lader, USB lader, og billader. 1 bærbar PC med vanlig lader, 1 digital speilrefleks, 1 liten digital kamera og 1 bærbar harddisk med alle vanlige laderer som vi kunne tenke på. Det fleste skal være del av handbagasjen, så nok å bære der!
Vi kjører til og fra Åndalsnes til Oslo med bilen og på Schiphol møter vi tre venninner til Emy, vi har fire timer der, så det er fint å ha noe gøy å gjøre i stedet for bare å sitte å vente, mens vi er så nær venner.
Fredag 1 juni
Emy har pakket bagen hennes, og er ferdig til å dra, mens Martin sin koffert
er engstelig tom. Men men, alle hans klær er vasket, så det er bare å ta ting
ut fra skapet og sette det i kofferten, så det er ikke noen problem i det hele
tatt.
Alle papirene ligger ferdig, vi har sjekket inn på internett, termosen og
første hjelppute er ferdig, alt vi kan tenke på er gjort nå.
Nå er det bare å sove noen timer og dra!
Vi har ankommet i Canada uten noen problemer. Etter en lang reise av mer en
24 timer var det bra å komme til hotellet og sove i en fin seng.
Reisen begynte kl 3 lørdag morn, vi tok bilen og kjørte kl 3.45. Flyet vårt
skulle plutselig dra 25 minutter tidligere, så vi måtte komme til Oslo i god
tid.
På vei til Oslo så vi en lastebil til 1 av våre kollegaene inn i grøfta, egentlig var bilen helt på siden i en hage veldig nært et hus. Fra redningsmannskap til viking hørte vi at kollegaen var bra og hadde allerede reist tilbake til Åndalsnes, det var bra å høre, og vi kunne kjøre videre.
Vi kom til Oslo i god tid, kjøringen var delt mellom oss to og begge sovet litt på veien. Martin parkerte bilen på langparkering, mens Emy paset koffertene på avgangshallen. Koffertene var ikke for tungt, vi hadde omtrent 5 kg til overs, det betyr at vi kan kjøpe litt i Canada og ta det tilbake!
Det var fint å fly med KLM, vi kjenner språket og vi fikk god betjening og
veldig god mat, litt for mye egentlig.
Stoppover i Nederland var bra, vi hadde en kjempe koselig tid med Robyn, Carola
og Brigitte, Brigitte hadde tatt med seg hennes nye kjæreste Peter, han er en
fin kar!
Resten av reisen var helt uten problemer, der var mer enn nok filmer å velge fra på flyet og god mat og ingen turbulens vi kom til Toronto en time tidlig, så det ga oss nok tid å finne leiebilen og hotellet. Leiebilen er en Mazda 5, stor og fint, Martin var litt skuffet at det ikke var en amerikansk bil, men denne passet oss veldig god med teltet og alt.
Skiltet er BAMH 956 og bilen er fra februar 2007.
Vi hadde en god sov i hotellet Quality suites i Toronto
west, vi sov ikke så
langt på grunn av tidsforskjellen, men lenge nok.
Etter en liten frokost fant vi oss en butikk, med litt mat. Etterpå fant vi
vår vei til Toronto Airport Christian Fellowship en veldig kjent menighet. Vi
besøkte en gudstjeneste der, veldig annerledes enn vi er vant til.
Etter gudstjenesten dro vi på vei til Niagara. vi kjøpte en luftmadrass, to stoler og noe å lage mat med hos Canadian tire. Det var ting som var for tungt å bære i bagasjen.
Det er ikke lett å reise her for oss, vi ser fine snutebilen rundt oss hele tiden og det betyr at vi stopper på nesten hver rasteplass og bensinstasjon, ikke bare å ta bilder, men å nyte synet og!
I Niagara fant vi en campingplass. På vei begynte det å bli litt mørk og regnet begynte da teltet nettopp sto. Vi tokk oss en tur til butikken på campingplassen og kom tilbake gjennomvått.
Mygger og knotter var det veldig mye av her, innen to minutter på campingplassen var vi stukket flere ganger. Heldigvis hadde vi kjøpt "off" spray og "afterbite" så vi hadde god bruk til det
Om kvelden besøkte vi Niagara Falls. Vi var helt skuffet der. Geiranger er mange ganger mer vakerer enn Niagara. Jeg må si at vi hadde dårlig vær med regn og skyer, men det var litt for mye turistgreier der, og det tok bort fra naturen.
Bare parkeringsplassen i Niagara kostet 18 Dollar!!!
Det var storm med regn og torden hele kvelden og natten, men teltet var fint og tørt.
Mandag morgen var vi opp tidlig og pakket teltet og tingene våre og dro på vei til grensen. Været hadde ikke bedret seg, men i bilen gjør det ikke så veldig mye. Vi har en fin rutine mellom oss med å pakke bilen år vi bor i telt og det tjener seg tilbake på sånne dager.
Vi hadde frokost i en liten sted før grensen, fine canadiske pannekaker og
bacon. Så langt hadde vi ikke fant en matbutikk.
På grensen til USA måtte vi inn på kontoret til tollen. Vi fikk en liten
intervju med tollmannen og etter vi betalte 6 dollar hver fikk vi visumer våre.
Vi måtte svare på al slags spørsmål, hvorfor, hvorfra, hvor til, osv.
Bestemmelse Orange County Choppers var morsomt i følge tollmannen på posten
ute.
Forskjel mellom USA og Canada på veien er ikke stor, bare at Canada er tospråklig og alle skilter er på Fransk og engelsk og i USA bruker de miler i stedet for kilometer.
I USA fant vi en matbutikk som hadde en take-away kinesisk matbord, og det var en god lunch. Ameirkanske Coca Cola er ikke bra, mens Pepsi er nesten det samme. Kaffe er vanligvis ikke så sterk, mens kaffepulver er det samme.
Vi kjørte hele veien til Orange County, her fant vi en park hvor vi kunne bo. Det er veldig populært her å bo i parkene, park-rangerer kommer rundt for å ta penger og sjekke hvordan alt er. I nesten hele Nord-Amerika er det bjørn og vi var varslet ikke å bevare maten i teltet, men å ha det i bilen eller opp på trærne bort fra teltet.
Det var tørt da vi sat opp teltet, men det værte ikke lenge, gjennom hele natten var det torden og regn igjen. Tropiske regnbyger, men veldig mye vatn inn i. Men teltet var tuff, og vi våknet med bre vatn som hadde gått inn gjennom siden i forteltet. Ikke noe i soveteltet.
landskapet på New York state er veldig forskjellig, fra helt flat til åser til fjell, veldig mye gårddrift og mange store skoger. I USA er alt større og bedre enn noen annen plass, i følge Amerikanerne, ikke i følge oss, men det var bra å være der. Byer har interessante navner, som Jerusalem, Damascus og Windsor. Vi kjørte gjennom Catskil fjellene det var litt spesielt.
Vi kan ikke huske hvilken dag det er, så det må betyr at vi har fått den rette ferie følelsen!
I dag var det tid for Orange County Choppers, eller OCC det er en chopper/motorsykkel bedriftmed butikk i Montgomery, NY. På discovery channel kan man følge bedriftet når de lager nye sykler. Martin er en stor følger av programmet, derfor kjørte vi 200 km ekstra så vi kunnen besøke butikken her.
Det var imponerende å se alle syklene som vi hadde bare sett på tv, og vi jøpte noe forskjellig t-skjirter til å huske.
Vi kjørte videre til Øst-kysten av Canada, så det var nord på kysten til USA.
Vi fant en campingplass i Kennebunkport på the Red Apple camping. Alle plasser hadde Internett og elektrisitet, så vi kunne oppdatere hjemmesidene og bilder på Internett.
Vi venter noe regnbyger i kveld, men ingen ting som de siste netter. her på 42. breddegrad er det veldig tidlig mørk, så vi er glad at vi tok med oss pannelys, vi trenger det til å finne toalettbygningen før vi drar til sengs!
Vi vikk avisen på teltplassen i dag! det må være noe amerikansk! Vi var opp tidlig igjen og nå var avisen der for oss. Også måtte vi endre på Martin sin mobil abonnement, fordi våre telefoner gjør ingen ting i Canada, bare nød anrop. Martin skal få en annen tilkobling nå. Vi er midt i budrunden til et hus i Åndalsnes så vi må være tilgjengelig her!!
Vi kjørte Interstate 95 opp til Canadiske grensen, ennå stopper vi veldig ofte å ta bilder, det er virkelig bra med alle biler her!
Vi deler på kjøringen, det er veldig avslappet å kjøre her, til og med kjedelig. Veien er mye breiere og vi kan ofte se kilometrer forut.
På slutene av ettermiddagen kom vi til Houlton, Maine, nettopp før den Kanadiske grensen. Campingplassen heter "My brothers place". Fine beiter med store plasser. På hver plass er det en piknikbord, og mange mygger og knotter.
Så langt har det vært veldig varmt om natten, men i kveld skal det være under 10 grader, så vi skal ta fleece soveposer i kveld sammen med våre vanlige tynne soveposer. Da vi lo ferdig luftmadrassen var det en ssssssh lyd og var luften bort fra madrassen. Heldigvis er det butikker overalt og er de åpen seint om kvelden i USA og fant vi en Walmart. Der kjøpte vi en ny madrass.
Mens Emy skriver weblogget i bilen, kjører Martin rundt og rundt for å ta bilder av lastebiler. Vanligvis er det ikke noe problem, men akkurat nå er det en bil fra "borderpatrole" (grensekontrollen) bakk oss.
Den var bort etter en halv time!
Store nyheter, vi kjøpte et hus!!!!!!
Her er vi midt på motorveien i Canada, og da ringte telefonen! Det var megleren, vi fik huset!! Det er helt rart å være så langt borte, men vi fikk det til. Nå er det å ha en time på banken så snart vi er tilbake, for å ha alt organisert. Vi har fått godkjenning allerede, men før alt står på papir tar litt lenger. Kankskje vi skal få det til før 1. juli?? Vi håper det!
Halv ti Canadiske tid kom vi over grensen igjen, det var mye lettere å komme inn i Canada enn i USA. Først kjørte vi til Hartland. Denne område er kjent for sine bruer med tak over. (Som i "Bridges of Madison County" vi besøkte den langste brua her.
i dag fikk mora til Emy en ny pacemaker, det var en 4 timer lenge operasjon. Denne pacemaker har 3 tråd i stedet av de vanlige 2 og helsen til moren er ikke så veldig bra. Men alt gikk bra, hun trenger å hvile mye nå, men det ser ut at ting skal gå litt bedre snart. Hjerte er ennå dårlig, men kanskje gjennomblodning i kroppen er bedre nå.
Vi kom til Moncton kl. 3, her fant vi en mobile chapel, en kapell for yrkessjåfører på en stor bensinstasjon. Vi snakket litt med pastoren og en annen ektepar som besøkte og begynte å søke en campingplass.
Været var tørt i dag, men det skal være 5 grader om natten, så jeg tror at vi skal til sengs tidlig igjen, mye varmere der enn uten!
Vi feiret huset hos Boston Pizza, met spareribs til Martin og pasta for Emy. Etter det var det internett på campingplassen mens vi prøvet å sende bort myggen igjen!
I dag var det truckshowet i Moncton!!!! Vi kjørte til Coliseum, en stor ishockey palas. det var fylt med lastebiler der. Vi kunne se inn i bilen og snakke med selgere, vi fikk mange små suvenirting (nøkkelhengerer, pinner osv) Europeiske biler er kanskje mindre, men de er mye bedre med inventar, bedre kvalitet, mindre støy, men Amerikanske biler er mye mer imponerende! Vi liker snutebiler veldig godt! Det var helt fantastisk å sitte og kikke in de store lastebiler, å få en følelse om hvordan det er å kjøre en sånn!
Vi hadde t-skjorter på fra Transport magasinet, med "I am a Norwegian truckdriver" på, og mange så på oss. Vi snakket met en journalist fra avisen, og med mange andre besøkere.
Vi hadde lunsj hos Dairy Queen en fastfood restaurant, men veldig godt, spesielt med is etterpå. De serverer Poutine, en fransk-kanadisk rett med poteter, brun saus og ost.
Rundt kl 17 var vi tilbake på Campingplassen, vi satt uten til halv åtte, og da gikk sola bak trærne og kom mygg igjen på besøk. Så vi tok oss en kjøretur for å se fine lastebiler i det ville.
På campingplassen
kom det mange nye kunder, med ”fifth-wheelers” tent-trailere, bobiler,
campingvogn og noen telter. Noe av de store bobiler er skikkelig stor, mennesker
som reiser gjennom hele USA og Canada i månedsvis. Ofte har de bilen bak
bobilen og. Det må koste mye bensin, men det er litt billiger der enn i Norge.
På de fleste campingplasser har de ”pull-through places” det betyr at de
trenger ikke å snu eller rygge med de store bobiler, men bare kjøre inn på
ene side, og ut igjen på andre side. veldig lett!
Etter morgenritualen, hvor vi dusjer, ta på klær og har frokost tok vi opp telten for å dra til et annet plas igjen. Først til en stor kristne bokhandel og da videre på highway igjen.
Vi tokk highway 1 til suden av New Brunswick,
lørdagstrafikken er helt annerledes enn ukedager, mye mer personbiler og litt
roliger på lange avstander.
Emy ringte mora si mitt på morgenen, hun hadde hatt pacemaker i går i
sykehuset og det var litt spennende, men det gikk bra og hun kunne reise hjem
dagen etter. Det var en fem timer lenge operasjon og hun var bevist hele veien,
mens det gikk feil sist, gikk det bra denne gang, og så glad vi er for det!
Vi kjørte til St-Andrews-By-The-Sea, sør ved kysten av New Brunswick, veldig engelsk der, endelig en by med en historisk sentrum, ikke bare butikker på utsiden av byen, men en handlegata midt inn i. Vi fikk en ensomt plass langt langt bak på campingplassen på Kiwani seaside. Det er litt som å ha et telt betyr at man har en sykdom eller noe som det. Helst på lang avstand fra toaletter, som de håper at vi skal gjør det ute i skogen. Jeg vet at vi betaler mindre med teltet, men det er vi som har behov for doen, ikke de store bobiler som har alt inn i bilen. Denne gang var det umulig å få WiFi på teltplassen, fordi det var for langt fra senderen. litt skuffende.
Rund halv fire kjørte vi til St Stephens. Her bor Connie og Wim med sine to datterer. de flyttet fra Nederland til Canada for to år siden og har bygt opp livet i Canada nå. De har kjøpt seg hus og begynt eget firma med egen lastebil. Også har de to fine hunder.
Det var bra å snakke med hverandre, vi kjenner
hverandres følelser av å bo langt hjemmefra i et fremmed land. Jeg tror at
de har gjort det veldig bra å ha eget bedrift og alt så snart.
Vi liker Canada og, men tviler på hvor godt et er for oss. Nå har vi kjøpt
oss hus i Åndalsnes, og det er der vi skal være de neste årene. Vi trenger
en plass hvor vi kan bygge opp livet, finne venner og føle oss hjemme. Nå
det vi har kjøpt huset, kan vi bruke alt vi har, å gjøre det i
Åndalsnes.
Husk at en som flytter til utlandet, skal aldri
være helt hjemme noen plass lenger. Man føler seg altid litt på feil plass,
hvordan det er i hjemmelandet eller i bosteds landet. Men vi bor på samme
verden, og trenger å føle oss litt hjemme overalt.
For oss er det bra å være samme, der er vi hjemme og koser vi oss. Samme er
det med venner. Derfor var det så bra å møte opp med venner på Schiphol/Amsterdam
flyplass på vei til Canada.
Vi tenker veldig mye over alle ting som må gjøres og må kjøpes for vårt nye hus, vi trenger gressklippere, stiger, ved, maling, utstyr til maling og noe nye vinduer. Men å være her i Canada betyr at vi kan ikke gjør så fryktelig mye, så det må bare vente til vi kommer tilbake igjen i to uker.
Vi var voknet av en gruppe med motorsyklisten som kjørte rundt campingplassen omtrent kl 7. Litt tidlig etter vi ikke kom hjem til kl et i går kveld, men vi kunne ikke sove igjen så vi stod opp. Vi tenkte først på å bli en dag lenger i St Andrews, for å se på hvaler, men hvalene hadde ikke kommet ennå, så vi bestemte oss å reise videre.
Vi dro til en Anglikansk kirke hvor det var gudstjeneste kl 9.30, det var så fint å ha den gamle kjente liturgien igjen, og synge kjente hymner og en prek som var opp byggende og ga oss noe å tenke på. Tydelig en menighet som kom sammen hver uke, hvor man kan bygge på kunnskapen fra før.
Etter gudstjenesten kjørte vi til norden igjen, vi tokk en pause i nærheten av st Johns på en ”truckstop” her var det god internett og kunnen vi endelig sende noen bilder på internett igjen. Deretter byttet vi stol og kjørte Martin videre, mens han kjørte skrev Emy weblogget over de siste dagene.
Ettermiddagen var på Hopewell Rocks, del av Fundy trail på Fundy Bay. Her er det fine fjellsider, som kommer ned i sjøvannet som er formet i alt slags måter, på grunn av en stor forskjel mellom høgt og lavt vann. Man kan gå på oseanets gulvet her. For oss som bor ved kysten er det noe helt normalt, som å gå på stranden, men for mange amerikanerne og Canadierne er det ikke så normalt,. Det var vakkert med de røde fjellsider i sine fine former, og vi nyttet synet.
Vi har hørt at det er bjørner her i New Brunswick, men så langt har vi ikke sett noe. Kanskje det er best når vi ikke møter dem i det hele tatt, mye tryggere.
VI kjørte tilbake til den samme campingplassen in Moncton, den kjente vi så god, at det var som å komme hjem. VI satt opp teltet og sov bra.
Det er Martin sin bursdag i dag, så han kunnen velge hva og hvor vi skulle spise i dag. Det ble Tim Hortons for god kaffe og frokost.
Vi tok veien til Nova Scotia i dag, helt til Halifax. her måtte vi sette opp teltet i regnet, alt var vått, teltet grunnen, og vi. Så det ble en tur til vaskemaskinen for å vaske klærne så vi kunne ha noe tørt å ta på.
Etter regnet stoppet igjen tok vi oss en tur til Eastside Mario for pizza, vi kunnen ikke engang spise hele pizzaen der! så stor og godt den var.
Etterpå måtte vi kjøpe nye dusjgjel for Martin for han glemmer det på hver andre campingplass. Det er en fin måte å prøve ut forskjellige produkter.
Regnet hadde begynt igjen, så vi lo oss til sov med regnet på taket, en fin lyd å sove med!
Det var stor nedbør igjen om natten, teltet var helt tørt på utsiden, det var bare litt vatn under soveteltet, men der er materialet så tykt at det kommer ikke gjennom.
Vi hadde frokost uten igjen, det var litt kalt og fuktig, men det var bra nok for oss. En liten ekorn kom for å spørre oss om litt mat, det var den samme som bråkte så fryktelig mye kvelden før. Når dette lite dyret er sint, da bråker den mektig mye, vanligvis når de svarte fugler kommer for nært hans trærne. Ekorner er veldig flink i å holde mat i hendene sine, og god bildematerial!
Vi besøkte pier 21 i Halifax, det er noe lik Ellis Island i New York, inngangen for immigrantene i Canada. Mellom 1920 og 1971 kom det mer en 1 million mennesker på landet her. Museet var veldig interessant og fordi vi kjenner følelse av å komme til et nytt land, gjør det det lite ekstra.
Etterpå kjørte vi inn i Halifax å spiste Indisk på en slags stormoa.
Maten var veldig krydrete og det tok over en time for å få smaken tilbake.
Vi prøvet å finne gravplassen til Titanic døden, men en fant vi ikke, ingen
kunnen fortelle oss hvor det var, so vi ga opp etter en time. Canadierne er ikke
så flink met skilting, så det blir mye vill vei vandring her.
Etter den store indiske lunsjen treng vi ikke så mye å spise for kvelds, så det blir suppe, med salade og yogurt. Fint ute ved siden av teltet med bål foran oss. Bålen holder bort mygg og knotter og Martin liker å leke med det. Han har kjøpt seg farge pølver som gjør at flammer er blå og oransje og grønt, veldig spennende. Kaffen og teen er ferdig og vi har ”wagenwheel” å spise, dette er cake med marshmellow inn i, og Martin tror de er det beste han har spist i lenge.
Været var tørt men litt frisk med 15 grader. I morgen skal det være litt varmere, så vi håper at teltet tørker godt.
I dag tok vi det rolig. Martin misser sine tinger hele tiden og da spører
Emy hvor det er. Da svarer Emy at det ligger på samme plass hvor det har vært
de siste 11 dager. Martin finner da, dette han savnet, og så legger han det på
et helt annet plass igjen etterpå. Heldigvis må vi rydde hver gang vi flytter
teltet, så får alt sin rette plass igjen fra Emy.
Så har alle sine talenter, Martin er mye flinkere i å planlegge reiser og lese
kart.
After frokost begynte vi turen langs atlanterhavskysten, der er mange små
byer her. Først vi kom til Peggy's Cove, en bygda som er på mange postkort og
i alle turistbrosjyrer.
Det så litt ut som mange plass i Norge ved kysten, hummerfiskere og fyrer. Men
det var vakkert allikevel. Fyret er den mest fotograferte fyr på Canada's kyst,
så vi måtte bare ta et bilde og!
Etter Peggy's Cove kjørte vi videre. Emy var sjøsyk allerede fra å se på
bølger, så det var hun som kjørte neste delen av ruten.
Lunenburg var nest på ruten, den har fått Unesco status og det er alt slages
boliger fra de siste tre hundre år. Det er en koselig by og vi vandret litt
rundt der. Vi tok lunsj i den gamle fengselet. Da var det tid å dra til
fiskerimuseet, de hadde mye om lokalt fiskeri, men også om kjente båter, som Blue Nose
og Blue Nose II som var byget her i Lunenburg.
I 2. verdenkskrig var det et Norsk base her i Lunenburg, og det var noen bilder av daværende kronprinsen og prinsessen og 17. mai toget.
Etter vi kom tilbake til Halifax fant vi en butikk med store størrelser og Emy kjøpte noe nye klær. Da var det tid for middagen igjen, kjøtt med potet salade og jogurt igjen. Martin laget bål igjen for å kvite oss fra myggene. Det var 13 grader i dag med litt regn av og til, de sier at det skal være fint igjen i morgen.
Været blir ikke så bra som de sa, men det var tørt i hvert fall, bare 12-14 grader, så vi måtte ha noe mer på enn t skjorter og shorts.
Vi dro tidlig i dag, etter vi våknet av en bilalarm og en rar piplyd. Det
var regn igjen, så teltet gikk vått inn i bilen igjen. Vi spiste frokost i
bilen, vanligvis tok vi det ute, men i dag var været for dårlig. Regnet hadde
laget ei lita elva under teltet, men inn i teltet var det tørt.
Kl 9 var alt i bilen igjen. Via Truro og New Glasgow, over 102, 104 og 106 til
Pictou, det var derifra ferje til Prince Edward Island drar.
Martin hadde fant ut at ferjen skulle dra kl 1, men litt før pictou hørte vi på radioen og realiserte Martin at han hadde sett på ferjen fra andre siden, der fant vi ut at ferjen skulle dra 11.15, akkurat der var det kl 11. Vi kjørte med maksimal fart til ferjekaia (100 km/t) og kom nettopp som siste på ferjen, heldigvis, eller måtte vi vente i over 4 timer. Sesongen har ikke helt begynt her ennå, så det er stille her. Det gjelder og for de fleste campingplasser. Ikke alle toalettbygningen er åpen og ofte er vi eneste med telt på campingplassen. Det er mange med bobiler, eller campingvogn, men ikke med telt.
Ferjen tok 75 minutter, det var en gammel ferje, ikke den fine som sto på brosjuren, og bildekken var åpen på siden, de stengte det med en simpel gjerde, men det gikk helt fint.
De fortalte oss før at Prince Edward Island (PEI) var liten, det er en offisielt fylke i Canada, med en bru til fastelandet. Snart fant vi ut at det var så liten, at kartet vårt var for stor. Vi treng en annen kart her. Men vi fant en på informasjonen, det gikk mye bedre. Vi kom til andre siden av øya innen 4 timer, mens vi hadde stoppet for kaffe og brød på veien og.
I Cavendish fant vi huset Green Gables, huset til "Anne of Green Gables" (Anne fra Bjørkeli) Det var litt annerledes enn sånne hus i Norge. Ikke noe støff i det hele tatt, og alt var litt for ”clean”, men det er bra å se huset jeg hadde lest tå mye om. Martin var ikke så glad å være med, men han elsker kona sin så høgt at han bare gjorde det. Dårligere humøret tok han med seg allikevel, men det bedret seg etterhvert. Nå det vi har hus, er det fint å se på andre hus, og finne ting som vi vil eller ikke vil ha dem.
Nær Cavendish fant vi campingplassen vår, KOA Cavendish, så langt har vi gode erfaringer med KOA campingplasser, og vi vet at de har gode dusjer og fasiliteter, og ofte har WiFI gratis.
Teltet tørket veldig fort og vi laget bål igjen, det var mygg her og bål virker bedre en å bruke spray.
Det er fem ekorner her som liker å leke med hverandre, opp treet, ned treet, opp huset, ned huset, inn i teltet, ut igjen, med stor fart, morsomt å se på.
Det var kalt om natten og teltet var lit skeiv, men det var fint og varmere sammen i soveposen heldigvis. Vi måtte bare snu luftmadrassen i dag for å få litt mer sov i kveld.
Martin ville ikke tro på at det var fredag allerede, han er helt på feriemodus, og nyter hver moment. Han slapper helt av og tenker ikke på å reise hjem igjen. Men vi har en uke til, den skal vi bruke til å reise tilbake til Toronto, fordi flyet skal dra derifra neste lørdag.
I dag besøkte vi Nord Kap (north Cape), Alaska,
Norway og noe andre land (bygder) kysten er helt rød her, rød jord, røde
stein, alt rød, det er vakkert med blåe luften og sjøen.
Vi er her på samme bredde som frankrike, men klimaet her er litt kaldere,
spesielt om vinteren. Nå er det sånn finn sjøklima. Det er litt rart å tenke
at det er samme atlanterhaven her, som vi har på kysten i Norge, men da helt
på andre side av verden.
Været var bra, omtrent 14-18 grader med sol. Det er rolig her, turistsesongen har ikke begynt ennå og mange restauranger og andre turistplasser er stengt til neste uke.
Det er poteter overalt, Prince Edvard Island er kjent for sine poteter, slik som New Brunswick og Nova Scotia er og.
VI var opp tidlig i dag, tok oss litt tid for frokost og en kik rundt campingplassen. Frokost blir det samme hver dag, brødskiver med peanutbuter, syltetøy eller sjokolade. Det er lettest å bevare i bilen uten kjøleskap. Det blir litt kjedelig etterhvert, men de andre måltider tar vi ofte ute eller med noe spesielt.
VI kjørte fra campingplassen kl halv ni. Over øya til vestkanten. Der er den Confederation Bridge, verdens lengste brua. Men sikte vi hadde i dag var omtrent 60 meter, så det var liten. Brua var 14 km , men det er veldig lenge når bilen foran deg kjører langsomt, man kan ikke ta over, og randen av brua er så høgt man kan ikke kikke over dem.
Vi kjørte omtrent 500 km i dag, til Fredericton, på andre side av New Brunswick, nært grensen til Quebec fylke. Det var veldig varmt i bilen, og vi tror at det er noe feil med Aircoen. Men det var 31 grader ute og..
Vi skulle sette opp telt i Grand Falls, men vi fant ikke campingplassen, så vi kjørte videre til St Jaques, her var det en regional park, som var veldig lett å finne. VI fikk en teltplass helt inne i skogen, under trærne, det var i hvert fall ikke så varm der.
Det ble grill igjen i kveld, fin kjøtt og potetsalat. Og desserten var Dairy Queen is fra Edmunston.
resten følger etterhvert... det blir litt travelt med det nye huset...
Onsdag 28. mars 2007
Rolf van Casand, kjær venn og
kollega døde mandagskveld.
Rolf var ung, ikke 40 år ennå. Han elsket livet, selv om livet hadde
vært tuft for ham. Han etterlater ei kone, Bianca og ei datter,
Kelly.
Rolf jobbet som lastebilsjåfør.
Da han kom til Norge i august i fjor begynte han å jobbe på en
møbelfabrikk, fordi han ville være hjemme mer ofte med kona og
datteren.
Men han var sjåfør i hjerte og det var ikke langt før han begynte å
kjøre lastebil igjen. Først jobbet han i lag med Martin og deretter
begynte han å kjøre sin egen trekkeren.
Rolf var en fin kollega, alltid villig å hjelpe og ha en liten prat.
Han var trofast i å ringe til Martin i lastebilen, av og til bare til
å spørre veien til en kunde, men oftest for en liten prat om helt
andre ting.
Og utenom jobben hadde vi ofte kontakt.
Å kjøre på vinterveier i Norge var ikke hans ting, han var ikke vant
til det. Men det gikk bra, han hold bilen på veien gjennom hele
vinteren. Han lengte etter våren. Skulle begynne å bygge hus og livet
begynte å se bra ut for ham og familien hans.
Da kom våren, været var så fint
som det kunne være og det var da, at skjebnen kom inn. Ute på jobb,
skulle han losse hos en kunde i Ålesund.
Han dett ned fra traileren på den mest uheldige måten, klarte å rope
om hjelp før han besvimte. På vei til sykehuset måtte de gjenopplive
ham, men hjertebank kom tilbake. Men han miste veldig mye blod. I
operasjonsrommet fikk han 35 poser med blod, men det var ikke god nok,
han døde på bordet.
Begravelse er mandag 2. april kl 11. fra Grytten kirke.
Vi savner en venn.
Onsdag 14. mars 2007
Det er fastetiden nå og konfirmanter
tar del i fastegudstjenesten og Kirkensnødhjelp fasteaksjonen.
Temaet til fasteaksjonen er ”Forglemegei” det er så lett å glemme
de oversette kriser, for eksempel i Burma, hvor det har vært militær
diktatur i over 50 år, og Kenya, som lider under klimaendringen og blir
tørrere og tørrere med hvert år som går.
Vi trenger å huske dem og hjelpe dem!
Dikteren Arnulf Øverland sa det
slik:
"Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt! (...)
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste ord av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!"
Konfirmanter skal gå dør til dør med busser den 27. Mars.
Hjelp oss å huske de glemte
kriser og hjelp mennesker i Nød! Gi til konfirmantene,
i hele Møre og Romsdal skal alle menigheter stille opp med
konfirmanter.
Mandag 18. Desember 2006
Ja, hun fikk det til! Emy fikk lappen på lastebil på
torsdag!
Det tok fem lange uker på internat, med mye teori og praksis, tuft å
begynne med, men lettere da tiden gikk. Og endelig kom dagen for
oppkjøringen. Veldig dårlig kjøring, for fort og sluring med kløtsjen,
uryddig med giring, men ifølge sensoren var det nettopp god nok, so vi
kan feste nå!
Det var lappen på torsdag og first kjøring på fredag. Emy skulle sitte på med Martin og hvile litt, men Martin hadde en mye bedre idé! Han lot Emy kjøre distribusjon i og rundt Ålesund, veldig god praksis, men også utrolig spennende. Kjøring i en helt annen bil. Men det gikk bra. Det var øving på giring og øving på rygging. Giring fordi det var en helt annen bil, og rygging, fordi Emy hadde lært å rygge for å snu, ikke for å lade og losse på rampe. Men med Martin som hjelpemann, begynte det å komme, det og!
På lørdag hadde vi julebord hos Kroken, det var også 75 års jubileum. Det var en fin kveld.
Lørdag 25. november 2006
Her er vi igjen, etter 3 måneder. Livet er veldig travelt, og vi har aldri nok tid, til å gjøre alle ting vi vil.
Emy har sluttet å jobbe på barnehage og skole, så hun kunne ta opp storbilkjøring. Hun er på storbilkurs på Volda akkurat nå. Lange dager, mye teori og alt på Norsk. Det er vanskelig å slappe av, å snakke litt om følelser, frustrasjoner og følelser på et annet språk, men vi skal få det til å få C sertifikat!
Martin jobber sine lange dagene i lastebilen sin hver uke. Han trives veldig godt, men spesielt med Emy på kurs, er det liten tid hjemme på ukedager.
I slutten av oktober tok vi oss en helg til Oslo. Det var deilig å bo i hotellet Holmenkollenpark. Vandre i byen, besøke en anglikansk kirke og spise på forskjellige utesteder. (gresk, indisk og biff)
Vi har det bra i Åndalsnes, men det er bare en liten by på landet. Av og til trenger vi noe litt større. Men vi har ikke lyst å bo i en storby igjen.
Emy's mor har vært veldig syk, hun har bare 50% hjertekapasitet, så i flere uke var det veldig spennende hvordan det skulle gå. Nå har hun begynt å ta opp ting igjen i livet, men må ta det veldig rolig, ikke å gjøre for mye. Da er det tuft å være så lenge fra hverandre.
Lørdag 26. august 2006
Det vanlige livet har begynt igjen. Men den siste uke var ikke så vanlig for Martin. Han har nemlig brukket fingeren sin. I en liten slåsskamp med en konteiner tapte Martin med fingeren mellom døren.
Neste dag på lege senteret fant de ut at toppen av fingeren var brukket i tre deler. Det var vondt! Akkurat nå er det litt vanskelig å jobbe, så Martin er sykmeldt i en uke.
Julia, Emys venninne fra England fødte en sønn siste lørdag. Etter alle helseproblemer hun hadde, var dette den største, men nesten umulige ønske Julia hadde, å være mor. Vi er glad for henne og Jay, mannen sin, at alt er bra med den lille gutten.
Lørdag 12. August 2006
Her er vi igjen, det har vært litt for langt, men
vell, sånn er det bare.
Sommeren har vært veldig fint i år. Selv om sommerværet var litt
seint til å komme, har det vært fint nok for oss. Vi husker jo bare
sommerferier med regn og kalt, så littl sola er allerede en stor ting
for oss.
Alle ungdommer var konfirmert i mai. Fint å se hvordan de hadde pyntet seg med fine klær eller bunad. Jeg er glad at bunader er ennå populær her, fordi jeg liker dem så godt! Martin har lovt meg at jeg kan få bunad så snart jeg får den Norske Nasjonalitet. Men vi vet ikke når det skal være.
Emy har vært på familiebesøk i Nederland i juni.
Mora og stefaren hadde vært gift i 12½ år. så det var fest. Også
var det avskjed fra Ilse, lille stesøsteren, fordi hun skal reise rund
verden i en seilbåt de neste tre år.
Emy fikk leie en liten gul bil da hun var i Nederland, og det var
morsomt å kjøre fortere en 80 km! Lit spennende på de store
motorveier, men gøy!
Det var litt vanskelig å gå hjem igjen etter å ha sett alle venner og
venninner igjen, men vi liker å bo her, og vi har hverandre her, og det
er like viktig!
Vi har hatt forskjellige venner og familiemedlemmer på besøk i sommer. First faren til Martin og en onkel og tante. De var her sammen i en uke. Vi besøkte Ålesund, Geiranger, Trollstigen, Husmannsplassen i Gjerdsetbygda og Åndalsnes selv med dem. Vi er glad at Martins far kjenner til hvor vi bor nå. Dette er så vanskelig å forklare i telefonen.
Andre uke i juli var det fjellfestivalen og Emys venninner Robyn og Carola var her. Emy hentet dem fra Gardermoen og de var i Oslo sammen på lørdag, før de kjørte sammen tilbake til Åndalsnes.
Åpening til fjellfestivalen var på Lillefjellet, med en fantastisk utsikt over Romsdalen og Åndalsnes, en fin måte for Robyn og Carola å være kjent i Åndalsnes.
Vi besøkte Ålesund og gikk opp Aksla, spiste Peppes
Pizza og koste oss. Vi hadde en Arkeologisk vandring på Nysetra med en
Arkeolog fra Mittet, han snakket om seterlivet i historie. Det var
interessant å høre at det har vært seterbruk i mange mange år her i
Romsdal.
På torsdag hadde Robyn og Carola et klatrekurs på Mjelva-steinen. De
hadde det veldig gøy selv om det var regn.
På fredag var det Trollstigen, Gudbrandsjuvet og Geiranger alltid en
høydepunkt for besøkende.
På Lørdag var Martin fri og, og så gikk vi ut til Skiri opp i
Romsdalen for en Elvevandring. Været var nydelig og elva Rauma var
vakker som alltid.
På Søndag tok vi Carola og Robyn til toget, og vi gikk hjemme igjen for å pakke bilen. Det tok bare tre timer før vi selv kjørte ut gaten.
Vi hadde en meget fint og aktiv ferie. Vi kjørte
Loen-Leikanger-Voss-Bergen-Otta-Jørpeland-Evje-Rjukan-Flåm-Geiranger
og hjem igjen. Vi har vært på brevandring, (i Jondal, følte mer som klatring
av og til) på Preikestolen, Rafting (Evje), i kano, i kajakk, og opp
till Skageflå i Geiranger.
Det var fint å bo i telt igjen, etter vi hadde ikke gjort det i to år
gav det en stor følelse av frihet. Fordi Emy har førerkort nå har vi
delt kjøringen, det var fint for Martin å slappe av i stedet av å
kjøre hele tiden.
Nå er det tilbake til det vanlige livet, Martin på
lastebilen og Emy på barnehage, skole og konfirmantundervisning. Så
lenge har vik ikke hørt noe om en kontrakt i kirken, men det skulle
komme. Selv om jeg fikk løfter om en større stilling i kirken, har jeg
ikke fått det.
Vi er klar over at det skal være det siste år, hvor Emy har tre
forskjellige jobb. Det er veldig vanskelig å konsentrere på tre ting,
med uregelmessige arbeidstider og utydeligheter om arbeidskontrakter og
betaling.
Vi er travelt nå med å finne et hus for oss. Vi vil gjerne bo her i Åndalsnes, men salgsmarkedet er veldig trang. Men vi håper å finne noe snart!
Lørdag 25. mars 2006
Emy Har bestått sin førerprøve!!! Endelig, etter lang øvelse har hun fått dette til!
Mandag 20. mars 2006
Vi har hatt en fantastisk helg! Ungdom i Oppdrag hadde
organisert en lovsangshelg her i Åndalsnes.
På fredag var det en lovsangsjam. Seks timer med bare lovsang. Etter
3½ time måtte vi gi opp, men det var veldig fint.
Fra Hamar Ungdoms i Oppdrags base var det Nils og gjengen, fra Trondheim, Sushie, en rocke band med en Nederlandsk sanger og fra Eintrøa, Sør-Trondelag base fra Ungdom i Oppdrag, kjente fjes, Hilde og Marni.
På lørdag var det en arbeidsdag for Emy, 6 timer med konfirmanter. tre grupper med undervisning om kirkens nødhjelp og i års fasteaksjon, som konfirmantene vil medarbeide i.
Lørdag ettermiddag var det undervisning om tilbedelse. Det er viktig å snakke om, for mange tenker at det er bare i gudstjenester at vi tilber Gud, men hele livet vårt skulle være som en tilbedelse, hele holdningen i livet må være en tilbedelse til Gud.
På lørdagskveld var det ungdomscafeéen i Kilden, vi gikk rundt bare å se hvordan det var og å lytte til Sushie band igjen, men så trengte de mennesker å lage mat, og sammen med Toneinger har vi laget pølser og steikt vafler for mange mange ungdommer. Det var veldig travelt i kafeen og Sushie spilte veldig bra.
På Søndag hadde vi en familie møte i rådhuset med igjen Sushie som lovsangsband. Det var veldig bra å være litt bedre kjent med Nellie, leadsangeren og mannen hennes, Sasha, fra Rusland.
I ettermiddagen var det middag på kilden, vertshuset, med de fleste som var med hele helgen. God mat og fine mennesker rundt oss.
Så brukte vi noen timer å hvile litt, før avslutningsmøte. Vi var bare en små gruppe, men så fint å tilbe Gud og å be med hverandre. Kay-Morten og Hilde, som er offisielle rauma-medarbeidere fra Ungdom i Oppdrag er veldig flink til å lede møte og lovsang. Og det var fint å be med dem etter møte.
Emy skal nå lage et hjemmeside til ungdomskafeen og oppdatere hjemmesider til Kilden, pinsemenigheten. Og være PC ansvarlig.. hva det er, er vi ikke sikker på, men det var en svar på bønn i dag. Gud er god!
Og det har begynt å snø igjen.. veien var nettopp bar her i gata...... Og det skal snø de neste dagene!
Fredag 17. mars 2006
I det siste har vi hatt det travelt, som vi alltid har det.
Martin jobber lenge dager, men får ofte en dag fri inn i mellom. Han
har hatt nok snø å kampe med på veien. Men vi håper at våren kommer
snart nå.
Emy har tatt Bergens testen i januar. Hun fikk 550
poeng. Maksimalt er 700 og de fleste universitetene har en betingelse av
450 poeng.
Lese og lytteforståelse 674 og 678 poeng, nesten så godt som en
morsmålsbruker med god allmennutdanning. Grammatikk var 605
poeng. Men kanskje hun burde jobbe litt med referat og skriftlig
produksjon, resultat for de to var 450 poeng.
Nå er Emy ferdig på voksen opplæring. De har ikke mer tilbudt. For å
lære mer Norsk trenger vi en privat lærer eller en annen videre
utdanning.
Emy har tenkt på å ta opp noe andre utdanning, men
det er dyrt og vi er ikke klart over hva det er vi vill og skulle
gjøre. Fordi jobbtilbudt er ikke så stor her, er det vanskelig å vite
hva Emy bør gjøre.
Vi har også tenkt på førerkort for lastebil. Åndalsnes har 7 eller 8
transportforretningen, så kanskje der er muligheter for en jobb.
Konfirmantarbeid har bedret seg etter jul.
Undervisninger har vært mer regelmessig og strukturert enn før.
Akkurat nå er vi ferdig med alle vanlige opplegg og skal vi forberede
oss på fastetid, ungmesse og deretter konfirmasjon.
Det er veldig fint å se at de fleste konfirmanter utvikler seg på
sånn positiv måte i år. De er ikke voksen, men har begynt prosessen
av å lære å ta ansvar for seg selv.
Vi trives veldig godt i Åndalsnes. Det føler som vi
begynner å lære kjenne mennesker litt bedre nå. Hver tirsdag har vi
en bibelstudie med medlemmer i pinsemenigheten. Det er viktig for oss å
se på Guds ord og å være med andre Kristne. Neste helg er det
lovsangshelg her, sammen med Ungdom i Oppdrag. Det skal være veldig
fint å være med i. I kveld har vi en 6 timers lovsangsjam.
Pinsemenigheten og Ungdom i Oppdrag er sammen i å organisere en
ungdomscafé her i byen. Vi er glad for å være med med i det av og til
og å hjelpe med å tenke på ting.
Å være medlem i den Norske Kirke betyr også at vi skal ikke være medlem i Pinsemenigheten, ved siden av det har vi begge to vært døpt før og føler ikke at vi skal voksedåpes. Men det er mer som binder oss en skiller oss. Gud er her for alle. Selv om Han kanskje ikke ønsket så veldig mange forskjellige menigheter, tror jeg at Han bruker dem til å frelse mennesker.
Vi er veldig takknemlig til Gud for at Han kalte oss her. Vi føler at det er den riktige plass for oss. Det er ikke alltid lett. Ofte er det forferdelig vanskelig å føle oss hjemme i en fremmed land med en fremmed språk og store kulturelle forskjeller.
Emy har begynt på treningssenter. Det er bra å bevege seg litt igjen. Men disiplin er vanskelig. Så mange andre ting å gjøre. Og det er langt å gå till senteret når det er snø på veien. Men det er en begynnelse.
Mandag 16. januar 2006
Et nytt år har begynt. Nye sjanser nye muligheter.
2005 har vært veldig intens. Vi håper at i 2006 alt skal roe seg ned,
slik at vi kan hvile litt.
Martin er fortsatt glad i hans jobb men Emy synes at det er litt for travelt for henne å ha tre forskjellige jobb, norskkurs med en stor test og kjøretimene. Å finne seg et plass i et nytt land krever jo nok av en.
Det er bare fem dager til den store norske test. Denne testen vil Emy ta for å dokumentere hennes norskferdigheter. Kanskje hun vil også dra på skolen igjen seinere, men det er ikke aktuelt nå.
Å leve i et fremmed land er ikke alltid lett, man kan ikke engang tenke på alle ting som man må jobbe med, når man flytter land. Fødselsnummeret er det viktigste i livet i Norge tror jeg! Uten fødselsnummer kan man ingen ting.
Mandag 12. desember 2005
Vi har ikke hørt fra noe at de leser sidene her, men det ser bedre ut når vi har litt nytt informasjon her.
Martin trives på jobben sin. Han elsker å være ute med vogntoget. Han har alt slags vær. Regn, sola, snø og mer snø og mer regn. Han kjører vanligvis til Ålesund og litt i Sunnmøre.
Emy har tre jobber akkurat nå. Som konfirmantlærer, tospråklig barnehage assistent og tospråklig elevassistent. De siste to jobber, er for 10 timer i uka, i Måndalen, en småby 2,5 mil fra Åndalsnes.
Ved siden av de tre jobbene har Emy også norsk på voksenopplæringssenter to morn i uka. Hun forbereder seg for Bergenstesten i Januar. Vi føler det går bedre og bedre med språket vårt hele tiden.
Å jobbe med konfirmantene er tuff, men de er fine ungdommer, hver enkelt av dem. Vi har hatt noen gudstjenester med dem, det var en god opplevelse.
Julesesongen har begynt nå, hele landet er i julestemning, og vi har hatt vårt første julebordet. Huset har vi pyntet for Jul, vi trenger bare et juletre nå.
Livet er ikke alltid enkelt i et fremmed land, men vi er sikker at Gud planlegger en framtid for oss her. Og selv om han har ikke lovt at det skulle være lett, lovet han å være med oss hele veien.
Onsdag 3. august
Det har vært to måneder siden vi har fornyet vårt Norske weblogget. Problemet er at vi er ikke sikker hvordan der er mennesker som leser her. Gjerne la oss vite, når du leser her? e-post
Vi er helt fornøyd med huset vårt. Huseiere er nydelige mennesker og hjelper oss ofte. Da vaskemaskinen var ødelagt hjulet de oss å finne en reparatør og var hjemme i stedet for oss da reparatøren kommet og vi måtte jobbe.
Martin trives på jobben sin. Han ofte ser rådyr, hjort, rever og sau på
veien og naturen endrer seg hele tiden.
Han lærer mer om lastebilen sin hver dag og kan rygge med tilhenger veldig bra
nå.
Emy har jobbet på Trollstigen for mer enn to måneder nå og hadde sitt
første fri helg siste uke, det er tøff å jobbe 7 dager i uke, 53 dager uten
en fri dag, kanskje litt for mye for en å gjøre. Fra i dag er det bare 26
dager til slutten av sesongen.
Været på Trollstigen har vært kald som vinter i juni og med mye tåket i
juli. Vi har telt 12 dager med sola, av dem 7 som var varm. 9 dager med oversku
9 dager med regn og 15 dager med tåket. Salg er ned som det har vært de siste
årene og ofte er det lange dagen in i kiosken.
Siste helg Ester tok over, hun hadde ansvar for kiosken i nesten 30 år unntatt
i fjor. Hun sa at hun hadde det aldri så stille med så liten salg. Men det er
det samme med alle kiosken på Trollstigen, ikke bare Emy's problem.
Faren og stemora til Emy var i Åndalsnes en hel uke i begynnelsen av juli. Det var bra å dele litt av livet vårt her med dem!
Martin kommer op på Trollstigen hvert helg og often i uke når han er tidelig tilbake fra jobben. Emy reiser med bussen opp og ned andre dager.
Vi har veldig mange nye bilder på vå hjemmeside og også på yahoo's photopage.
Det ser ut som Emy skal jobbe som konfirmantlærer i kommune etter sommeren, veldig spennende, men fint å jobbe for kirken igjen.
Tirsdag 31. mai 2005
Vi flyttet siste helg. Det var en vanskelig og lang dag, men med hjelp fra venner, var det mulig å flyte alt på lørdag. Martin lånte en varebil fra Kroken, det var meget fint!
Det er litt rart å gå fra Gjerset, men nå vi er i vårt nytt huset føler det som vi er hjemme her allerede.
Trollstigen veg 63 er ikke åpen, de venter ras, og der var for mye snø. Men vi håper at det åpner i uken. Emy må begynne på Trollstigen før 12. juni, så veien må være åpent den!
Lørdag fikk vi også vå oppholdstillatelse!, det eneste vi venter for er ADSL tillkobbling. Bluecom avbestilte vår bestilling på fredag, og nå vi venter for Telenor. Det betyr at vi har ingen fasttelefon eller internett akkurat nå. Men vi håper det skal forandre snart!
Martin trives på jobben. Han lager veldig lange dager, men liker å være på lastebilen.
Fredag 6. mai 2005
Emy har en jobb som dagligdriftleder av en kiosk med turistvarer på trollstigen. Det er hele sommeren oppe på en av de mest vakere utsiktpunktene i Norge
Torsdag 5. mai 2005 Kristi Himmelfart
Vi har vært her over 1 måned nå, Martin har vært på jobbe for akkurat 1 måned nå også og det har vært bra. Litt tøff av og til for Emy å være alene hele dagen uten formål eller hensikt, men det skal være lettere når vi bor i Åndalsnes. Vi hoper at Emy skall fa en jobb snart. Hun har send søknader allerede.
I dag var det konfirmasjon i Hen Kirke og Marja blir med med oss.
Tirsdag 26. April 2005
Den siste uke var veldig intensiv. Martin liker jobbet sitt, men det er likevel lange dager han arbeider.
Vi fant en permanent bosted i Åndalsnes fra 1. juni. Det er en første etasje leilighet, med to soverom i Neshagen, en fint rolig liten område. Huseieren er en veldig fint man. Veldig hyggelig og bra å snakke med.
Siste helg hjalp vi venner å flytte til Hovden. Martin kjørte lastebilen til Florø, og fra der tok de et skip til Hovden. Vi kjørte tilbake og sovet i Nordfjordeid, i Lastebil kabinen. På lørdag kommet vi tilbake på Gjerset omtrent klokka tolv om middagen, nok tid å slappe av før den nye uken begynner.
Mandag 18. april 2005
Martin begynte solo på lastebil denne uke, det var veldig spennende, men han gjorde det veldig bra. Han hadde ingen tilhenger verken containere. Medarbeidere hans var en veldig hjelp og de telefonerte ham lit seinere hvordan han gjorte det også, så det var veldig fint.
Avisen hadde artikler og meninger i det hele uken, og på lørdag var det redaktørrensbrevet om al dette, virkelig intense alt om én prosjekt.
Ilona, Maja og jeg gikk til en kvinnekveld i Eidsbygda på fredag, som var veldig bra, vi lagte hollandske kaker og møte andre mennesker igjen. Fine kvinner, som alle bo her i område.
på søndag gikk vi til naboen for a se lille lam, og litt seinere til
bedehuset i Isfjorden, for en kveld om pilegrimer, og være stille med
Gud.
Det var en fin ettermiddag med en god taler.
Det var bra a møte nye mennesker igjen, men også mennesker som vi sa i kirke ifør.
Det sa i annonse at man måtte ta med middagsmat, som er så vidt vi vet varm
mat, så vi tokk en kyllingsalat, men alle andre tokk med søtsaker og brød,
så vi skal gjøre det neste gang også.
Vi lærer nye ting hver dag!!
Mandag 11. april 2005
Det var en spennende uke. Martin begynte siste uke med sitt nye jobb, og likte det veldig bra. I går var hans første dag alene på lastebil, han var litt nervøs, men gjorte det bra jeg tror. Han kunne ikke finne tilhenger sin, men med litt hjelp fra medarbeidere var han snart på vei.
Vi kjøpte vår egen liten digital kamera siste lørdag. De har en veldig bra fotograf i Åndalsnes, han solgte os denne kamera med sin fine smile på og med store fortellinger.
Vi har hat veldig mye regn i det siste, men på fredag forendrete all ting. Det begynte å snø. Og det var snø hele døgn rundt. Alt var hvit igjen. Martin kom hjem lit seint om dagen på fredag, så han parkerte bilen ned på veien. Det betydde at vi kunne gjøre all handling for alle personer på Gjerset i helgene.
Vi var i avisen den siste uke, Åndalsnes avis! Sa veldig fint ut... bare mye problemer etterpå med mennesker som var ikke enig med oss.
Nå har nesten alle snø forsvinnet, og er det en miks fra regn med av og til lit sol igjen.
Vi begynner og finne oss hjemme her. Vi har en ekstra peis, så vi trenger ikke dune hele dagen ikke lenger for å bli varme.
Mandag 4. april
Det er Martin's første arbeidsdag i dag som sjåfør i Norge. Det er litt spennende, men Martin er veldig glad i den store Volve Trucken han er tillat og kjøre med!
Flyttingen gikk bra, som vi vet, er det bare en ting som er knuste.
Vi hadde en bra tur fra Nederland til Norge, inni to dager kjørte vi til Rauma
kommune.
Allerede har vi møtet det offisielle i Norge. Vi har importert bilen vår og prøvet å få d-nummeret, som var vanskelig nok. Uten d-nummeret er all ting umulig i Norge, det eneste som vi har funnet var å være medlem i biblioteket.
Vi nå har vårt eget små huset på Gjerset, med vårt eget ting. Datamaskin er også utpakket, men vi har ikke Internett tilkobling. Vi hoper å finne en plass å bo for lengre tid snart. Der er mye ideer hva vi kunne gjøre.
Emy vil gjerne finne en jobb snart, det er vanskelig å sitte hjem, når man er vant til å gå til jobbe og være uavhengig av andre.
Vi har allerede vært til kirke to ganger, og har vært til kirke kontoret for a være medlem i den Norske kirke. Kanskje Emy skal dra til gospelkoret i åndalsnes.
Fredag 25. Mars
I dag skal vi flytte, vi har ikke sovet mye og det er litt emosjonell å gå
nå.
Vi håper å arrivere i Norge på søndag på Påske, det nye livet for oss.
Vi har for mye ting å flytte med oss, men det skulle være OK.
Vi sa til gjensyn til nesten alle venner, og det var vanskelig, med ved datamaskin, Internett og telefon skulle det være fint å ha kontakt met hverandre
Onsdag 17. Mars 2005
Det er bare ni natter til vi flytter. Det er så veldig snart.
Emy er litt syke akkurat nå men hun er bare veldig forkjølet.
Martin arbeider med sin nye medarbeideren, hun kjører, så Martin sitter hele dagen ved siden henne.
Siste uke Emy's far og kona sin var her for a hjelpe med å pakke ting, det var veldig bra en stor hjelp i dagene.
De første brevene har kommet til Gjerset, so nåmet vårt er på postkasse nå!!
Lørdag 26. februar
Vi skal flytte til Norge. Martin har en jobb med Lars Kroken A.S. en stor transport bedrift i Åndalsnes.
Det er veldig spennende akkurat nå, men vi ser ut til å bo i Norge.
Vi vil bo hos venner i Rauma kommune først og finner vårt eget hus snart.
Mange ting har forgått i det siste, det var vanskelig etter mora til Martin døde. Jul og nyttår var veldig merkelig, men livet kommer tilbake til som det var, men ikke helt det samme.
Vi er glad til å flytte, og håper at Gud vil velsigne oss i det.
Fredag 10. desember 2004
Martin's mor døde den 7. desember etter fem uker med kreft.
Sondag 17. oktober 2004
Høsten begynte i oktober, det er kald uten, men i huset er det koselig.
We har forandret bildersiden. Vi hadde en familiedag med familien fra Emy i Austerlitz og to fødselsdager, Daphne og Martins far.
Martin har sin egen lastebil nå, og han er veldig stolt av den.
Vi har ingen ting spesialt akkurat nå ved siden av fakten ad vi skulle være gift for fem år på 30. oktober!
Onsdag 1. september
Fra akkurat nå vi har vår egen hjemme sider www.hososs.net
, vårt egen domain på internet. Ikke så mange ting har forandret, men vi har
en ny emailadress. Nå vi kan forandre fra provider uten å måtte forandre
emailadresser over hele verden.
Det var litt vanskelig å forandre hjemmesider etter syv år, men vi er glad i
vår ny hjem. Og vi håper du liker det også!
Vi har også forandret Emy's side i dag.
Sondag 25. juli
I dag vi forandret Martin's side på vår site. Martin begynte årbeide som national sjåfør hos en Italiensk delikatessenimportør i Zoetermeer, og liker det veldig bra.
I går har vi malt veggen på stuen i en pent grøn farge. Vi plannlegger ikke for åbo her lenge, men vi liker å ha det bra og pent i stuen vår.
Begge to har vi kjøpt ny leketøy i går. En mobiltelefon for Martin og en MP3/WMA spiller for Emy. Begge to er vi veldig kontent med det.
Fredag 9. juli
Vi har vært tilbake til jobben vår etter en hel månedens ferie i Norge.
Vi bodde hos Ronald
og Marja for det meste, men besøkte venner i Bergen også. Vi har hatt en veldig flott tid og Norske språke vår er mye bedre enn det
var i fjor.
Gå og se vår bilder
av ferien
Onsdag 25. mai 2004
Vi har updated vår hjemmeside nå, bilder har en ny link og vi har enkle nye bilder der.
Martin er nå en lastebilsjåfør, han skal begynne nye jobben sin den 1. juli. Det er en stor ting, han har fått kjørekort og teorikurs inni seks måneder, det er veldig bra!
Men first skal vi gå på ferie i Norge igjen!
Onsdag 20 august 2003
Ve har revidert vår links i dag.
Siste helg vi har vært til Flevo festival med to venner. Martin har vært der, men Emy ikke. Det var veldigfint, bra vær, fin musikk og bra mennesker. Naturligvis har vi kjøpt mange cd-er og dvd-er. Emy er imponert over musikk fra Andrew Peterson, veldig fint musikk med fantastisk ordlyd.
Neste år vi vil gå til Flevo igjen, kanskje alle fire dager. Men first vi skal gå til winterwonderrock.
Lørdag 9. August 2003
I dag har vi revidert vår hjemmeside igjen. Bilder fra Norge 2003 er ny og bilder fra Norge 2002 og 2001 har et nytt format. Også vi har flyttet med vår bryllupsdagabilder (1999).
Emy har forandret hennes egen side med nytt informasjon. VI hoper at vi skal forandre vår linksider snart.
Onsdag 9. juli 2003
VI har kommet tilbake fra en greit ferie i Norge. 3½ uker med veldig flott natur og so mange fine ting vi har sett.
For de siste måneder var Martin veldig travelt med lange timer på arbeid (55-60/uke), det betyr at vi lengter for en lang ferie!
Vi kjørte denne rute:
Hirtshals (DK) - Kristiansand (No) - Arendal - Porsgrunn/Skieen - Etne - Haugesund - Bergen - Leikanger - Fjærland - Runde - Ålesund - Molde - Åndalsnes - Dovre-fjell - Hamar - Moss - Oslo - Hirthals(Dk)
Runde var en av den beste plass vi har vært til. Runde har et unikt artemangfold - praktisk talt alle de kolonihekkende sjøfuglene våre er representert.
Det var den første år at vi kunne forstå mest av de Norske menneske vi møte. Vi kunne snakke med dem, det var veldig flott.
Vår nytt telt var det beste vi har hat, bare enkle problemer etter dager med mange tunge regnbyger, men det var bare lite problemer.
Vi har hat en flott ferie!!
Lørdag 5 april 2003
det har vært en lang time siden vi har skrivet noen ting her. Ikke so mye har foregått her.
Vi har nesten ferdig med den andre år på Norskkurs. Det er letter å snakke norsk og forstå andre mennesker. Vi kan nå lese norske aviser. Vi hoper at vi kan snakke med mange Norske mennesker i var ferie om sommeren.
Jobber vare er greit. Martin har en ny funksjon siden siste uke. Han må nå
lede en team og har en bil fra jobben.
Emy liker sin jobb også, det er veldig travelt for der er mye arbeidsløse som
vil ha penge fra trygdekontoret.
Om sommeren skal vi til Norge igjen. VI må kjøpe et nytt telt, vi har sett en Eureka Tunnel Vision CV modell 2003. Det er bra for å se ut till ferie i Norge!
Onsdag 24 juli 2002
Vi er tilbake fra Norske Ferie. Tre uken, hver dag regnet det og natter var kalt. Men Norge er en pent land og det var bra å være utsiden.
Vi snakket mye Norsk, og forstar lit fra Nordmenn, Dere snakker so mye dialekter det er vanskelig.
Vi har kommet tilbake på jobben, Martin med Budget bilutleie og Emy med Zoetermeer kommune Trygdekontoret.
Lørdag 27 april 2002
For to uken siden har vi feiret femte bryllupsdage fra faren og stemoren Emy. Det var en bra fest.
Sisten uken vi har rundet av Norsk kurs for begynnere met giftemåler. Nå må vi venter på Norsk ferie for å se før vi kan snakker norsk med nordmennene!
Budget bilutleie Nederland (jobben fra Martin) har en nye eier. Fleste oppsagte var lagt i omorganisering nå.
Emy har en ny jobb , hun vil begynner etter sommerferie. Jobben er med en rådspørrkontor for sosialkontor og arbeidsformidling.
Vi har en nye hobby. farfaren min har gi oss mørkkrom apparatene så vi kan framkalle bilden vår. Vil du vente for resultatene?
Lørdag 16 mars 2002
Siste to uken var intens. Martin måtte avvente hva skulle få med jobben
etter re-orginasjonen på budget. Emy har begynt lete etter nye jobben. Da
var so mange jobber på market det var en overraskelse.
Vi gjør på åpen dag fra Norsk Kirke i Rottterdam. Det var bra på se på
Norske turist info. Vi har øvet oss på snakke Norsk. Det er fantastisk for
se ut på ferie. 13 uke å gå!!
I helgene vi har sett på Engelsk TV på Crufts, verdens størst hunder
konkurranse. Vi drømmer at vi skal ha tre eller fire hunder.
Vi har spilt Colonisten fra Catan med venner oss, det er en bra spill!
Emy har fatt en kurs i timemannagement og hun veter nå hvor hun skal manager
time.
Lørdag 2 mars 2002
det var tid å endre websiden vår.
I dag har Emy endret websiden, og her er resultatet.
Vi har kjøpt nye cdene i dag, Rebecca St James - Worship God of Oslo Gospel
Choir - Gloria (cdene er på norsk) Det er bra Cdene.
Vi har lagt cv-ene vår til sjuende og vil sende dem til Norge i neste uke.
Watch this space, flere nyheter komme seinere !!
©Benjamins